Det var stort engasjement og mange nysgjerrige spørsmål da lege og endokrinolog Ine Solesvik Oppedal, LIS i overlegestilling ved endokrinologisk seksjon ved Drammen sykehus holdt foredrag om stoffskiftet og skjoldbruskkjertelen. Dette er et tema som berører mange – enten fordi man selv har stoffskiftesykdom, kjenner noen som har det, eller fordi man har opplevd symptomer som tretthet, uro, vektendringer eller manglende energi uten helt å vite hvorfor.
Hos Sanitetsforeningen er vi opptatt av å gjøre helsekunnskap mer tilgjengelig. Mange temaer kan virke kompliserte når de forklares med medisinske ord og blodprøvesvar, men når vi får det forklart på en enkel og trygg måte, blir det lettere å forstå kroppen vår – og lettere å vite når vi bør be om hjelp.
Et av hovedbudskapene i foredraget var at stoffskiftesykdommer er blant de vanligste hormonforstyrrelsene vi har. De kan påvirke hele kroppen, fra energi, puls og fordøyelse til humør, konsentrasjon, hud, hår og menstruasjonssyklus. Fordi symptomene ofte er diffuse og kan ligne på mange andre tilstander, kan det ta tid før riktig diagnose blir stilt.
Stoffskiftehormonene produseres i skjoldbruskkjertelen, som ligger foran på halsen, like ved luftrøret. Kjertelen er liten og sommerfuglformet, men har stor betydning for kroppen.
Foredragsholderen beskrev stoffskiftehormonene som kroppens motor. På samme måte som motoren bestemmer hvor raskt en bil kjører, er stoffskiftehormonene med på å bestemme hvor raskt cellene i kroppen arbeider.
Hormonene sendes ut i blodet og virker på nesten alle celler. De påvirker blant annet hjernen, hjertet, musklene, leveren, nyrene, fordøyelsen, huden, håret og reproduksjonssystemet. Derfor kan både lavt og høyt stoffskifte gi mange ulike symptomer.
Når kroppen har for lite stoffskiftehormon, går motoren for sakte. Når kroppen har for mye, går motoren på for høyt turtall.
Et viktig poeng i foredraget var at kvinner rammes betydelig oftere enn menn. Kvinner har omtrent fem ganger høyere risiko for å utvikle stoffskiftesykdom.
Årsaken er at de vanligste stoffskiftesykdommene er autoimmune. Det betyr at kroppens eget immunforsvar angriper kroppens egne celler eller organer. Kvinner har generelt et mer aktivt immunforsvar enn menn. Det kan gi bedre beskyttelse mot enkelte infeksjoner, men øker samtidig risikoen for autoimmune sykdommer.
Dette er også en av grunnene til at kunnskap om stoffskifte er viktig i kvinnehelsearbeidet. Mange kvinner går lenge med symptomer som kan være vanskelige å sette ord på. Da kan kunnskap bidra til at man kjenner igjen signalene fra kroppen tidligere.
Samtidig er det viktig å understreke at stoffskiftesykdom ikke bare er en kvinnesykdom. Menn kan også få både lavt og høyt stoffskifte.
For å lage stoffskiftehormoner trenger skjoldbruskkjertelen jod. Jod får vi gjennom maten vi spiser, og det transporteres med blodet til skjoldbruskkjertelen. Der brukes jod som en viktig byggestein i produksjonen av hormonene T4 og T3.
Skjoldbruskkjertelen produserer mest T4. T4 kan ses på som et lagerhormon eller en reserve. Når kroppen trenger det, omdannes T4 til T3, som er den mest aktive formen av stoffskiftehormon. Denne omdanningen skjer særlig i leveren og nyrene.
Jod får vi hovedsakelig gjennom meieriprodukter, egg og fisk, særlig hvit fisk. I Norge er alvorlig jodmangel sjelden, men mange får i seg mindre jod enn tidligere fordi kostholdsvanene har endret seg. Gravide, ammende og kvinner i fertil alder som spiser lite fisk, melk eller yoghurt, bør derfor være ekstra oppmerksomme på jodinntaket.
Kroppen har et avansert system for å regulere stoffskiftet. I hjernen sitter hypofysen, som kan beskrives som kroppens hormonsjef. Den følger med på nivåene av hormoner i blodet og sender signaler til ulike organer om å øke eller redusere hormonproduksjonen.
Når det gjelder skjoldbruskkjertelen, bruker hypofysen hormonet TSH. TSH står for tyreoideastimulerende hormon. Dersom kroppen har for lite stoffskiftehormon, sender hypofysen ut mer TSH. Dette stimulerer skjoldbruskkjertelen til å produsere mer T4 og T3.
Hvis kroppen har for mye stoffskiftehormon, gjør hypofysen det motsatte. Da senker den TSH-produksjonen for å bremse skjoldbruskkjertelen. På denne måten forsøker kroppen hele tiden å holde stoffskiftet på et stabilt nivå.
Når stoffskiftet blir for lavt, går kroppen langsommere. Mange beskriver en følelse av å gå tom for energi, fryse lett eller ikke fungere som før.
Mange forbinder lavt stoffskifte med vektøkning, men foredragsholderen understreket at vektøkningen ofte ikke er så dramatisk som mange tror. Selv om forbrenningen går ned, kan appetitten også bli lavere.
Lavt stoffskifte kan også påvirke kolesterolet. Ubehandlet lavt stoffskifte kan gi ugunstige kolesterolverdier og dermed øke risikoen for hjerte- og karsykdom.
Ved høyt stoffskifte går kroppen på høygir. Mange av symptomene er nesten motsatte av symptomene ved lavt stoffskifte.
Mange beskriver en følelse av å være både ekstremt slitne og samtidig overgiret. Kroppen er trøtt, men klarer likevel ikke å falle til ro.
Høyt stoffskifte kan lett forveksles med stress, angst eller psykiske plager. Derfor er det viktig å ta blodprøver dersom symptomene kan passe med stoffskifteforstyrrelse.
Et sentralt budskap i foredraget var at stoffskiftesymptomer ofte er uspesifikke. Det betyr at de ikke peker tydelig mot én bestemt sykdom.
De fleste mennesker vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve tretthet, søvnproblemer, humørsvingninger, vektendringer eller konsentrasjonsvansker. Slike symptomer kan skyldes stoffskiftet, men de kan også skyldes mange andre ting, for eksempel stress, jernmangel, vitaminmangel, overgangsalder, depresjon, søvnmangel eller andre hormonsykdommer.
Dette er kanskje noe mange kan kjenne seg igjen i. Det er lett å tenke at man bare er sliten, stresset eller har for mye å gjøre. Derfor er det viktig å lytte til kroppen, særlig når symptomer varer over tid eller påvirker hverdagen.
Samtidig kan man ikke stille diagnosen bare ut fra symptomer. Stoffskiftesykdom er en biokjemisk diagnose. Det betyr at diagnosen må bekreftes med blodprøver.
Den viktigste blodprøven ved mistanke om stoffskiftesykdom er TSH. TSH fungerer som kroppens varsellampe og viser om hypofysen prøver å stimulere eller bremse skjoldbruskkjertelen.
Ved lavt stoffskifte er TSH vanligvis høy, mens fritt T4 er lavt. Ved høyt stoffskifte er TSH lav, mens fritt T4 og eventuelt fritt T3 er forhøyet.
Noen ganger ligger prøvene i en gråsone. Da kan TSH være unormal, mens T4 og T3 fortsatt er innenfor normalområdet. Dette kalles subklinisk stoffskifteforstyrrelse.
TSH brukes derfor ofte som første screeningprøve. Hvis TSH er for høy eller for lav, undersøker man videre med fritt T4, eventuelt fritt T3 og antistoffer.
Man screener ikke alle rutinemessig for stoffskiftesykdom, men fastleger skal ha lav terskel for å ta TSH-prøve ved symptomer. Enkelte grupper bør følges ekstra nøye, for eksempel pasienter som bruker medisiner som kan påvirke skjoldbruskkjertelen.
I sjeldne tilfeller kan årsaken sitte i hypofysen og ikke i skjoldbruskkjertelen. Derfor må blodprøver alltid vurderes sammen med symptomer, alder og helhetlig helsetilstand.
Stoffskiftehormoner er svært viktige for fosterets utvikling, særlig tidlig i svangerskapet. De første 20 ukene er fosteret avhengig av mors stoffskiftehormoner, fordi fosterets egen skjoldbruskkjertel ikke produserer nok hormon ennå.
Under graviditet øker behovet for stoffskiftehormon ofte med rundt 40 prosent. Kvinner med kjent stoffskiftesykdom bør derfor kontakte lege med én gang de får positiv graviditetstest, fordi dosen med Levaxin ofte må justeres tidlig.
Også etter fødsel bør man være ekstra oppmerksom. Fødsel og tiden etterpå kan utløse tyreoiditt eller autoimmun stoffskiftesykdom. Dette viser hvor tett kvinnehelse, hormoner og livsfaser henger sammen – og hvor viktig god oppfølging er.
Stoffskiftet påvirker hele kroppen. Når det fungerer som det skal, merker vi det kanskje ikke. Men når det blir for lavt eller for høyt, kan det gi store utslag i energi, humør, puls, vekt, fordøyelse, hud, hår, menstruasjon og livskvalitet.
Foredraget viste hvor sammensatt stoffskiftesykdom kan være. Symptomene kan være tydelige, men de kan også være diffuse og ligne på mange andre tilstander. Derfor er blodprøver avgjørende for å stille riktig diagnose.
De vanligste årsakene til stoffskiftesykdom i Norge er autoimmune sykdommer, særlig Hashimotos ved lavt stoffskifte og Graves ved høyt stoffskifte. Kvinner rammes oftere enn menn, og graviditet, fødsel og store livsbelastninger kan være viktige perioder å være ekstra oppmerksom på.
For de fleste finnes det god behandling, og mange får betydelig bedre livskvalitet når sykdommen oppdages og behandles riktig. Samtidig minner foredraget oss om at kroppen er kompleks: Ikke all tretthet, uro eller vektendring skyldes stoffskiftet, men stoffskiftet bør vurderes når symptomene passer.
Hos Sanitetsforeningen ønsker vi å skape trygge møteplasser der det er lov å stille spørsmål, dele erfaringer og lære mer om egen helse. Dette foredraget minnet oss om hvor viktig det er med kunnskap som er både faglig trygg og lett å forstå.
Kunnskap om stoffskiftet er kunnskap om hele kroppen. For mange kan den kunnskapen være nøkkelen til å forstå symptomer de har levd med lenge – og kanskje også motet til å ta en ekstra prat med fastlegen.
*Artikkelen er utarbeidet av Iga Czernisz ved hjelp av KI, og innholdet er kvalitetssikret av foredragsholderen.