Denne teksten handler om behandling og oppfølging ved stoffskiftesykdom. Ønsker du først å lese mer om hva stoffskiftet er, hvilke symptomer man bør være oppmerksom på, og hvordan diagnosen stilles, kan du lese hovedartikkelen vår om stoffskiftet.

Behandling av lavt stoffskifte

Lavt stoffskifte behandles vanligvis med Levaxin, som er syntetisk T4. Kroppen kan selv omdanne T4 til det aktive hormonet T3.

Behandling anbefales når TSH er høy og fritt T4 er lavt. Ved subklinisk lavt stoffskifte, der TSH er høy, men fritt T4 fortsatt er normalt, vurderes behandling ut fra TSH-nivå, symptomer, alder og livssituasjon.

Dersom TSH bare er lett forhøyet, kan man prøve behandling hvis pasienten har symptomer, og senere vurdere om behandlingen faktisk gir bedring.

Behandling av høyt stoffskifte

Ved høyt stoffskifte finnes det tre hovedtyper behandling.

Den første er medisiner som hemmer produksjonen av stoffskiftehormoner i skjoldbruskkjertelen. Det vanligste førstevalget er Neo-Mercazole. Et annet alternativ er PTU. Disse medisinene reduserer hormonproduksjonen og bidrar til å få stoffskiftet ned.

Den andre behandlingen er radioaktivt jod. Jod tas opp i skjoldbruskkjertelen, og når jodet er radioaktivt merket, ødelegger det cellene som produserer for mye hormon. Dette kan føre til lavt stoffskifte etterpå, og pasienten kan da trenge Levaxin resten av livet.

Den tredje behandlingen er kirurgi, der hele eller deler av skjoldbruskkjertelen fjernes. Dette løser problemet med høyt stoffskifte, men fører ofte til lavt stoffskifte etterpå.

 

Levaxin og praktisk bruk

Levaxin er syntetisk T4 og er standardbehandlingen ved lavt stoffskifte. T4 er et stoffskiftehormon som kroppen selv kan omdanne til det mer aktive hormonet T3, blant annet i lever og nyrer.

Dosen styres hovedsakelig etter TSH. Målet er å få TSH inn i riktig område, men hva som er riktig nivå kan variere fra person til person. Derfor må behandlingen alltid vurderes sammen med symptomer, blodprøver, alder, livssituasjon og eventuell annen sykdom.

Levaxin tas opp i tynntarmen. Flere medisiner, kosttilskudd og matvarer kan påvirke opptaket. Dette gjelder særlig jern, kalsium, enkelte syrenøytraliserende medisiner og kaffe. Derfor anbefales det ofte å ta Levaxin på tom mage, minst 30 minutter før mat. Noen tar tabletten om kvelden dersom det passer bedre i hverdagen.

Det viktigste er at medisinen tas på en stabil og forutsigbar måte. Dersom man endrer rutiner, starter med nye kosttilskudd eller begynner med hormonbehandling, kan det være lurt å kontrollere TSH på nytt.

Levaxin virker lenge i kroppen. Derfor tar det tid før kroppen stabiliserer seg etter en doseendring. Vanligvis bør man vente 6–8 uker før man kontrollerer blodprøvene etter at dosen er justert. Når dosen er stabil, holder det ofte med årlig kontroll, med mindre symptomer, graviditet eller nye medisiner gjør at man bør sjekke oftere.

Når symptomene ikke forsvinner

Omtrent 9 av 10 som bruker Levaxin, opplever at de får det bedre og kommer tilbake til sin tidligere funksjon. Men rundt 1 av 10 har fortsatt symptomer, selv om blodprøvene ser fine ut.

Dette kan være frustrerende. Da er det viktig å tenke bredt. Mange symptomer som ligner lavt stoffskifte, kan også skyldes andre forhold. Det kan for eksempel være jernmangel, B12-mangel, D-vitaminmangel, diabetes, cøliaki, søvnproblemer, stress, depresjon, utmattelse, bivirkninger av medisiner eller andre autoimmune sykdommer.

Når man først har fått en hormonsykdom, er det lett å forklare alle plager med stoffskiftet. Men noen ganger ligger forklaringen et annet sted, eller flere ting virker sammen.

Noen pasienter opplever bedring med kombinasjonsbehandling med T4 og T3. Store studier har likevel ikke vist tydelig fordel for flertallet sammenlignet med T4 alene. Derfor er Levaxin fortsatt standardbehandling. Dersom kombinasjonsbehandling prøves, bør det gjøres som et tidsbegrenset forsøk og alltid i samråd med lege.

Fremtidens behandling

Det forskes stadig på nye behandlingsmuligheter ved stoffskiftesykdom.

Ved Graves sykdom forskes det blant annet på medisiner som kan påvirke selve immunforsvaret, i stedet for bare å hemme eller ødelegge skjoldbruskkjertelen. Målet er å behandle årsaken til sykdommen, ikke bare konsekvensen av den.

Ved lavt stoffskifte forskes det også på bedre former for T3-behandling. Dagens T3-tabletter tas raskt opp og kan gi raske topper i blodet. Nye langtidsvirkende preparater kan kanskje gi jevnere nivåer og etterligne kroppens naturlige hormonbalanse bedre.

Det forskes også på om genetiske forskjeller kan forklare hvorfor noen pasienter opplever bedre effekt av T3 enn andre. På sikt kan behandlingen derfor bli mer presis og mer individuelt tilpasset.

Øker forekomsten av lavt stoffskifte?

Det kan se ut til å være en viss økning i antall personer som får påvist lavt stoffskifte, også blant unge kvinner. Det er likevel vanskelig å vite sikkert om dette skyldes at flere faktisk blir syke, eller om det handler om mer testing, mer oppmerksomhet og større bevissthet rundt stoffskiftesykdom.

Kan man svinge mellom lavt og høyt stoffskifte?

Ja, det kan skje i noen tilfeller. Ved tyreoiditt, altså betennelse i skjoldbruskkjertelen, kan hormoner først lekke ut fra en betent kjertel. Da kan man få en periode med høyt stoffskifte.

Etterpå kan stoffskiftet bli lavt, før det enten normaliserer seg eller forblir lavt. Slike svingninger bør alltid følges opp av lege.

Når bør man henvises til endokrinolog?

Lavt stoffskifte er en vanlig sykdom som fastleger som regel behandler. Dersom blodprøvene ligger fint, men pasienten fortsatt har symptomer, bør fastlegen først vurdere andre mulige årsaker til plagene.

Spesialisthelsetjenesten følger vanligvis ikke alle med ukomplisert lavt stoffskifte, men kan gi råd eller vurdere pasienten i mer kompliserte tilfeller.

Hvilke blodprøver bør man ta?

Ved vanlig mistanke om stoffskiftesykdom starter man ofte med TSH. Dersom TSH er unormal, går man videre med fritt T4 og eventuelt fritt T3.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt å måle antistoffer, særlig hvis man mistenker autoimmun stoffskiftesykdom.

Kan andre medisiner påvirke Levaxin?

Ja. Flere medisiner og kosttilskudd kan redusere opptaket av Levaxin i tarmen. Dette gjelder særlig jern, kalsium og enkelte mineraltilskudd, men også noen medisiner.

Det betyr ikke at Levaxin slutter å virke, men kroppen kan ta opp mindre av medisinen. Da kan det være nødvendig med bedre avstand mellom tablettene eller justering av dosen, i samråd med lege.

Viktig å huske

Blodprøver skal alltid tolkes sammen med symptomer, alder, livssituasjon og helhetlig helse. Gravide og barn har egne og ofte strengere referanseverdier. Ingen bør endre dose eller behandling uten å snakke med lege.