Det er i hjemmet vi starter og avslutter dagen, og boligen vår er selve fundamentet for livskvalitet, identitet og sosiale relasjoner. Men er boligen din rustet for den dagen helsen svikter, eller du blir midlertidig skadet? Ergoterapeut Katrine Hagby oppfordrer seniorer til å være «etterpåkloke på forhånd» når det gjelder eget hjem.
Under et foredrag i regi av «Senior i fokus» delte Hagby, som til daglig jobber ved NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Viken, sine beste råd om hvordan man kan opprettholde en selvstendig og trygg hverdag. Budskapet hennes er tydelig: Ikke vent med å tilpasse boligen til behovet plutselig er akutt.
Norge har en stor andel eldre eneboliger. Faktisk vil hele 80 % av dagens boligmasse fortsatt stå i år 2050. – De fleste eldre boliger går over to etasjer, har små bad, høye dørterskler og trapper ved inngangspartiet, forklarer Hageby. Dette skaper store utfordringer dersom man en dag må bruke krykker, rullator eller rullestol.
Samtidig viser statistikken at jo eldre vi blir, desto mindre har vi lyst til å flytte. Det å pakke ned et langt liv i et hus krever mye energi. I tillegg er nye, tilgjengelige leiligheter ofte så dyre at det kan være økonomisk vanskelig å bytte ut eneboligen. – Yngre eldre er ofte overoptimistiske når det gjelder fremtidig funksjonsevne, smiler ergoterapeuten. I hodet er vi alltid unge og spreke, men vi må ta innover oss at det fødes færre barn og at det offentlige vil få mindre kapasitet til å hjelpe oss i fremtiden. Vi må rett og slett ta mer ansvar selv.
Hvis funksjonsevnen blir varig nedsatt (minst to år), har du lovfestede rettigheter gjennom folketrygden. NAV Hjelpemiddelsentral kan låne ut tekniske hjelpemidler som rullestoler, seteheiser til trapp eller løfteplattformer.
Hagby minner imidlertid om at store tekniske installasjoner har sine ulemper: – En trappeheis tar tid å bruke hvis du må akutt på do, og en stor løfteplattform i stål på utsiden av huset er kanskje ikke det mest estetisk vakre, påpeker hun. Dessuten må du selv betale for grunnarbeidet, som støping og opplegg av strøm til heisen. I tillegg er mulig at de stopper og trenger reparasjon og i den perioden må man klare seg uten
Derfor trekker hun frem en smart alternativ ordning: Tilskudd i stedet for hjelpemiddel. Hvis du oppfyller vilkårene for å få et hjelpemiddel, kan du i stedet få utbetalt den økonomiske verdien av dette som et tilskudd. Disse pengene kan du bruke til å bygge en permanent, trinnfri adkomst eller flytte bad og soverom ned til første etasje. På den måten gjør du boligen varig tilgjengelig – ikke bare for deg selv, men også for fremtidige generasjoner.
Skal du sitte igjen med én ting fra Katrine Hagbys foredrag, så er det dette: Ta kontakt med en ergoterapeut i kommunen din.
Kommunens ergoterapeuter kan komme hjem til deg på befaring, kartlegge dine behov, gi råd om smarte løsninger og hjelpe deg med å skrive og begrunne søknader til både NAV og Husbanken.
· Målet er at du skal kunne fortsette å gjøre det du har lyst til i hverdagen: Stå opp når du vil, lage din egen frokost, gå på badet og ta imot besøk akkurat når det passer deg. God tilrettelegging handler dypest sett om å bevare friheten og selvstendigheten i eget liv, avslutter Hagby.
